top of page
This website was created by House of Samayo

KATA   極真型

Omtalene her av Kyokushinkai kataer er skrevet av Senpai Gunnar Johan Lundal (2.dan) Jeg bruker mange forskjellige kilder når jeg skriver dette. Veldig ofte finner jeg mange forskjellige versjoner både når det gjelder historikk og filosofi bak de forskjellige kata. Men jeg har valgt og vektlegge kilder tilknyttet Shotokan og Goju Ryu. Dette er tradisjonell Karate med røtter fra Okinawa, og det var i disse organisasjonene Mas. Oyama trente og hentet inspirasjon og kunnskap før han i 1953 opprettet Kyokushinkai Karate.

Kata er en viktig del av treningen i mange kampsystem. Kata består av en rekke grunnteknikker og bevegelser satt sammen i en bestemt rekkefølge som simulerer en kampsituasjon. Teknikkene utføres mot en eller flere tenkte motstandere. I kata innøver man presisjon, timing, balanse, styrke, koordinasjonsevne med mer. Man skal demonstrere best mulig teknikk, timing, eksplosivitet og styrke.

 

Kyokushin kata. Opprinnelse


Mas Oyama som var grunnlegger av Kyokushinkai trente mye i både Shotokan- og Goju Ryu-stilarter. Derfor er kataene i  Kyokushinkai i hovedsak hentet fra de to stilartene. På grunn av deres forskjellige opprinnelse er kataene vi trener klassifisert i nordlige og sørlige kataer.

Nordlige kata

Nordlige kataer er hentet fra Shotokan. Mas Oyama lærte disse kataene mens han trente under Gichin Funakoshi fra Okiniwa som var grunnleggeren av Shotokan. Dette er kataer som kjennetegnes av lange og dype stillinger, lang avstand til en motstander og lange, rette, kraftige og eksplosive teknikker.
Nordlige kataer: Taikyoku Sono Ichi, Ni og San. Pinan Sono Ichi, Ni, San, Yon og Go. Yantsu. 
Tsuki No Kata. Kanku Dai. Sushiho


Sørlig kata
Sørlige kataer er hentet fra Goju Ryu. Mas Oyama lærte de når han trente under flere innflytelsesrike Goju Ryu-mestere.  Disse kataer kjennetegnes av høyere, mer naturlige stillinger, nærkamp, kortere og sirkulære bevegelser og vekt på kombinasjonen av myke og harde teknikker.

Sørlige Kata er: Sanchin No Kata. Gekisai Dai og Sho.Tensho. Saiha. Seienchin. Seipai. Garyu

Taikyoku  太極

 

De første kataene vi lærer heter Taikyoku Sono Ichi, Ni og San. Dette er en serie kata som brukes i flere stilarter. Taikyoku kata ble introdusert av Gichin Funakoshi i 1930 og er en forenkling av Pinan Ichi. 

 

Taikyoku kataene består av enkle slag, blokkeringer og stillinger som tilhører første elevgrad. Sitat fra Funakoshi: "På grunn av sin enkelhet er Taikyoko lett å lære av nybegynnere. Likevel, som navnet tilsier, er denne formen av den mest dyptgripende karakter, og en ekspert vil etter å ha behersket karatekunsten komme tilbake for å velge den som den ultimate treningskata.»

Taikyoku 太極 er sammensatt av skriftegnene Tai 太 som betyr stor, og Kyoku 極 som betyr ekstrem, konklusjon eller slutt. På kinesisk uttales tegnene Tai Chi. Ordet Taikyoku kan også bety oversikt. Å se helheten i stedet for å fokusere på de enkelte delene, og ha et åpent sinn i likhet med en nybegynner. Ydmykhet og ett åpent sinn er det som etterstrebes under trening og i livet. Man holder ikke på fordommer og hemmes ikke av et snevert syn men derimot er man åpen for uendelige muligheter.

 

Sosai Masutatsu Oyama innførte Taikyoku Sono Ichi, Ni, San – Ura i 1980 som et hjelpemiddel til å utvikle balanse og ferdigheter i sirkulære teknikker mot flere motstandere. I Taikyoku Kata Ura snurrer man rundt 360º mot målet, og deretter utfører teknikken. Dette utføres kun på slagene, ikke blokkene. 

Pinan 平安

Pinan er en serie på fem kata som undervises i mange karatestiler. Pinan-kataen har sin opprinnelse fra Okinawa og ble tilpasset av Anko Itosu fra eldre kata til former som egner seg for å undervise unge elever i karate. Anko Itosu regnes av for å være opphavsmannen til moderne karate. Han var født på Okinawa, og trente under store mestere og fungerte som sekretær for den siste kongen av Okinawa frem til 1875 da monarkiet ble avskaffet. Itosu jobbet for å innføre karate i skolens kroppsøvingspensum og i 1908 ble karate en del av utdanningen på skolen. Itosu introduserte Pinan kata i Okinawan School District karateprogram og brukte dem som et verktøy for å undervise i karate.

 

Funakoshi som innførte karate til Japan modifiserte Pinan-kataene og ga de ett japansk navn Heian. De fleste stilarter bruker navnet Heian mens noen, blant annet vår stilart Kyoukushinkai bruker det kinesiske navnet Pinan. Pinan er Okinawan-uttalen av skrifttegnene Hei 平, som betyr fred, og An 安, som betyr slappe av. Selv om de fysiske bevegelsene til kata involverer teknikker som brukes til kamp, er hensikten med kata å utvikle et rolig, fredelig sinn og harmoni mellom sinn og kropp.

 

Med introduksjonen av kampsporten karate til barn, ønsket Itosu å gi de unge fordelene med helse og karakterutvikling ved kampsport. Samtidig ønsket han å skjule de brutale, svært effektive og noen ganger farlige selvforsvarsteknikker i kata. Derfor kalte han eksempelvis enkelte angrep for blokkering. Når vi studerer kata i dag må vi huske at navnene på teknikker noen ganger kan være misvisende. En blokkering behøver nødvendigvis ikke være en blokkering og slag kan være noe helt annet enn en slag. Det kan eksempelvis være leddmanipulasjoner, kast, brudd og trykkpunktangrep. Derfor kan det være nyttig å tenke utenfor navnet på en teknikk for å oppdage utallige applikasjoner. En kombinasjon som utføres i kata har ofte mange forskjellige forklaringer.

  

På et grunnleggende fysisk nivå hjelper kata med å prege bevegelsesmønstre inn i "muskelminnet" - mønstre som er nyttige i selvforsvarssituasjoner så vel som i kondisjonering av kropp og sinn. På et dypere nivå kan en kata ha nøklene til hele kampstrategier og taktikker i et system, så vel som til applikasjoner i hverdagen.

 

Når jeg først har brukt begrepet muskelminne så kommer det en definisjon: Muskelminne er handlingen for å utføre en spesifikk motorisk oppgave i minne gjennom repetisjon. Selv om musklene selv ikke kan huske noe, er de fulle av nevroner knyttet til nervesystemet som spiller en rolle i motorisk læring. Enhver bevegelse krever hjerneaktivitet, og å gjenta en bevegelse tilstrekkelig antall ganger utløser gjenkjennelige mønstre i de deler av hjernen styrer motoriske ferdigheter. Dette fører til en lært bevegelse, eller reflekshandling.

Sanchin no Kata  三戦の型

Sanchin no Kata betyr kata av tre kamper eller konflikter, fra skrifttegnene San 三 (3) og Chin 戦 (krig eller kamp). No Kata - の型 betyr "Kata av ". Sanchin no Kata regnes for å være den eldste Kataen og den viktigste Kataen i Karate (sammen med Tensho), og har sine røtter fra sydlige Kina.

 

Selv om Sanchin er en kort kata med noen få grunnleggende teknikker, er det en ekstremt vanskelig kata å mestre og utføre riktig. Hele kataen utføres i sanchin dachi som er en høy og praktisk stilling. I denne kataen spennes alle muskler hele tiden mens teknikkene utføres i koordinering med pusten. Det krever total mental konsentrasjon og koordinering av sinn og kropp. Når vi praktiserer Sanchin no Kata tilstreber vi den nøyaktige mengden kraft, fokus og hastighet for å gjøre en teknikk effektiv. Denne kombinasjonen fører ikke bare til styrking av kroppen, men også til utvikling av den indre kraften og koordinering av sinn og kropp.

 

Regelmessig praktisering av Sanchin Kata utvikler evnen til å generere kraft i teknikkene dine. Selv om det kan være en av de enkleste kata å lære, er det en av de vanskeligste å perfeksjonere.

I Sanchin no Kata benyttes en pusteøvelse som kalles Ibuku. Denne pusteteknikken har som mål å rense lungene for gammel luft, fremme avslapning og optimalisere fysisk anstrengelse. Det rytmiske pustemønsteret bidrar opprettholde konsentrasjonen. Riktig utpust under teknikkene øker effektiviteten. Mestring av Ibuki-pusteteknikk bidrar til dine generelle karateferdigheter.

Sanchin no Kata utføres i stillingen Sanchin-dachi som er en grunnleggende karatestilling som gir god stabilitet og fotfeste. De fleste japanske stiler bruker denne stillingen kun i kata, men Okinawan-stiler bruker den til selvforsvar og kamp. I Sanchin Dachi er føttene plassert i 45º vinkel innover med knærne lett bøyd og vekten jevnt fordelt mellom begge bena og hoftepartiet skyves framover. Stillingen legger vekt på stabilitet og balanse slik at utøveren kan generere kraft fra underkroppen samtidig som den opprettholder en sterk forankring.  Sanchin Dachi brukes i mange kata for å utvikle effektiv stilling, pust og indre styrke. Den fungerer også som en defensiv stilling og gir beskyttelse til lysken og nedre del av magen. 

Gekisai   撃塞

 

Gekisai betyr erobre og okkupere. Navnet er avledet fra skrifttegnene Geki 撃, som betyr nederlag eller erobre, og Sai 塞, som betyr festning. Ordet Gekisai kan også bety rive, ødelegge eller pulverisere. Kataene innøver styrke gjennom flytende bevegelser, mobilitet og bruk av ulike teknikker. Gekisai-kataen til Goju-Ryu Karate er blant de mest kjente kata innen kampsport. Bak disse kataene ligger en historie. Etter et møte med Okinawanske karatemestere i 1936, ble det bestemt at det var behov for å standardisere karate for å gjøre det lettere spre karaten og danne en læreplan som kunne undervises i på skolene. En karatemester, Anko Itosu, hadde tidligere satt sammen en serie kata for å lære karate til skolebarn, de fem pinan kataene.  Gekisai Kataene ble utviklet av Chojun Miyagi Sensei i 1940 som en form for fysisk trening for ungdommer, og for å bidra til å popularisere den tradisjonelle stilarten Goju-Ryu blant befolkningen i Okinawa. Tidligere var Sanchin den første kataen som ble undervist i Goju Ryu. Sanchin er en fysisk og mentalt krevende kata, og krever mye tid og tålmodighet for å lære og utføre riktig. Gekisai kataene er lettere å lære og utføre, og inneholder dynamiske teknikker som er mer attraktive for unge mennesker. 

 

Som nevnt over betyr ordet Geksai å pulverisere, men den mest brukte oversettelsen er "å angripe og ødelegge". Navnet som er valgt for disse nye kataene bør ses på bakgrunn av tiden da kataen ble formulert. Japan var allerede i krig med Kina, og japansk inntreden i andre verdenskrig nærmet seg. Det aggressive navnet er sannsynligvis brukt for å påvirke ungdommen til å forberede dem på hvilke opplevelser som skulle komme. Gekisai-kataene er uvanlige ved at de er den eneste Goju Ryu Kataen som inneholder Jodan Uke. Disse teknikkene er rettet oppover som svar på et angrep fra noen høyere. På den tiden ble det tatt for gitt at de fleste vestlige ville vært høyere enn japanerne. En annen forskjell i disse kataene er sannsynligvis også inspirert av sannsynligheten for krig. I motsetning til all eksisterende kata som praktisert i Goju Ryu, ender den nye kataen med å ta et skritt fremover. Det sies at Miyagi Sensei følte at dette ville skildre følelsen av å gå fremover, en forestilling om fremgang på fienden, det vil si de amerikanske soldatene. Den opprinnelige teknikkene var høyere enn hodehøyde, som reflekterer høydeforskjellen mellom okinawanerne og amerikanerne. I etterkrigsårene er mange av disse endret til standard jodan og chodan.

 

Mas Oyama trente Shotokan,  men tilsynelatende var Funakoshis trening ikke nok for den unge og dynamiske Oyama, og etter slutten av andre verdenskrig bestemte Oyama seg for å forlate Shotokan og begynte å studere Goju-ryu under koreaneren Nei-Chu So. Oyama etablerte sin egen stilart Kyokushinkai i 1953, og Geksai dai og Geksai Sho var blant de kataene han modifiserte og tok med seg til vår stilart. 

Tsuki no Kata  突きの型

Tsuki no kata består hovedsakelig av slag i tillegg til noen få blokker, noen åpne håndteknikker og et enkelt spark. Målet med kataen er å hjelpe utøveren med å utvikle kraft i slag og andre teknikker fra forskjellige høyder, retninger og stillinger samt å lære å generere kraft på riktig måte fra hoftene.

 

Tsuki no kata betyr Kata med slag og er avledet fra skrifttegnene Tsuki - 突き (slag), no - の (av) og Kata - 型 (kata). Tsuki betyr også måne. Siden månen representerer lykke og hell fikk denne kataen også den metaforiske betydningen lykke og hell. Men å sitte å vente på at lykke og hell skal komme av seg selv er ofte fåfengt.  Kataen inneholder en rekke teknikker, inkludert slag, blokkeringer og bevegelser. Den fokuserer på å perfeksjonere slagteknikker og kroppskontroll. For hver teknikk i denne Kataen skal du se for deg at en personlig barriere blir brutt ned. søke mot stadig forbedring av hver enkel stilling, bevegelse, slag, spark, blokkering og helheten i kataen. En sterk og vedvarende innsats rettet mot problemer vil bringe framgang når man holder ut. (Jeg har valgt ordet framgang her, men i direkte oversettelser brukes uttrykket hell og lykke)  

 

Kataen ble først utformet av Seigo Tada, som var grunnleggeren av Seigokan-linjen innen Goju-ryu-stilen. Denne veldig lineære kataen ser ut til å ha røtter fra en sørkinesisk Fujian White Crane-kata som Seigo Tada lærte av en kung fu mester med navn Ching Lou i Shanghai. Senere ble denne kataen modifisert av mester Masutatsu Oyama og brukes nå i vår stilart.

Yantsu  安三

 

Yantsu er en eldgammel Kata med ukjent opprinnelse. Kyokushinkai-versjonen beveger seg i tre retninger, en fremover og to sidelengs. Denne kataen er en utmerket øvelse i presisjon og balanse. Selv om denne Kataen er kort, har den likevel av et høyt vanskelighetsnivå, hvor korrekt utførelse sier mye om teknikken og ferdighetene til eleven.

 

Yanstu er avledet fra skrifttegnene Yan 安, som betyr trygg, og Su 三, som betyr tre. Yantsu betyr "trygg på tre måter" som sannsynligvis refererer til bevegelsene i tre retninger i kataen. 

Ordet Yansu betyr også å holde seg ren, og strebe etter å opprettholde renheten til prinsipper og idealer i stedet for å gå på akkord for hensiktsmessigheten. Yantsu hjelper eleven til å mestre angrep med smidighet og opprettholde balanse mens du beveger deg i forhold til flere personer.

Utenom Kyokushinkai så praktiseres en versjon av denne kataen i stilarten Shito Ryu, da under navnet Ansan. Man mener at Mas Oyama lærte Ansan fra Sensei Shogo Kuniba (Shito-ryu). Så "adopterte" han den fra Shito-ryu i en kortere versjon og gjorde noen få modifikasjoner. Han tilpasset Kataen til Kyokushinkai stilen, med sine egne moduser og teknikker, hvor det legges mer vekt på styrke.

Saiha  最破

 

Saiha betyr ekstrem ødeleggelse, knusing eller riving, fra skrifttegnene Sai 最, som betyr ytterste, og Ha 破, som betyr rive, rasere eller ødelegge. Ordet Saiha kan også bety stor bølge, og det er utgangspunktet til IFK-logoen. Uansett hvor stort et problem man støter på, med tålmodighet, besluttsomhet og utholdenhet kan man komme seg over det og overvinne det, eller slå seg gjennom og komme forbi.

 

Saiha legger vekt på kraftige teknikker, presise bevegelser og kontroll over pusten. Utøvere utfører dynamiske sekvenser av slag, blokker og stillinger. Kataen inneholder både åpne håndteknikker, sirkulære teknikker og ødeleggende motangrep.  Den introduserer nærkampteknikker, inkludert å rive en fra en angripers grep og kontring med et kraftig slag slik som i åpningsfrevensen. Det kan tolkes som frigjøring fra håndleddsgrep på samme side. Etter å ha frigjort grepet og beholdt kontrollen på motstanderens hånd, utfører man ukaken, men motstanderens frie hånd blokkerer den. 

 

Man innøver spesifikke bevegelser, inkludert sparketeknikker, selvforsvarsteknikker og ulike slag. Saiha fungerer som en plattform for å forbedre disse ferdighetene og dermed den generelle kampferdigheten. Å mestre Saiha krever dedikasjon, disiplin og konsekvent praksis!

Denne kataen antas å ha sin opprinnelse fra White Crane Kung Fu som er en kampkunst med røtter i det sørlige Kina. Mange mener at den ble introdusert av Kanryo Higaonna som reiste til Sør-Kina i 1867 for å studere kampsport. Saiha regnes som en avansert og vanskelig kata

Tensho  転掌

Tensho betyr roterende hender ut fra skrifttegnene Ten - 転 (rotere) og Shō - 掌 (håndflaten). Sånn at navnet Tensho beskriver bevegelsene til håndflatene som karakteriserer denne Kataen.

Tensho ble utviklet av Chojun Miyagi etter at han kom tilbake fra Kina i 1916, hvor han hadde forsket på opprinnelsen til Okinawan Martial Arts. Denne Kataen ble laget i 1921 som en variant av Sanchin no Kata der Tensho i motsetning til Sanchin no Kata har myke og sirkulære teknikker. Yin - 陰 som representerer myke og sirkulære er motstykke til det harde og lineære, Yang - 陽 som i Sanchin no Kata. 

Bevegelser i Tensho flyter, men under spenning med dyp pust - Ibuku. Tensho handler om raffinement, perfeksjon, konsentrasjon og fokus. Denne Kataen vil lære deg viktigheten av å plassere pekefinger og tommel når du vrir håndflaten. Likeledes rekkefølgen av å lukke fingrene for å gjøre din Koken solid. Tensho var en av Mas Oyamas favoritt Kata og kom inn i læreplanen til Kyokushin Karate som en sørlig Kata på grunn av Mas Oyamas bakgrunn i Goju-ryu, Mas Oyama anså også Tensho den for å være den viktigste av de avanserte kataene.

Pusteteknikken Ibuku er en viktig del av både Tensho og Sanchin No Kata. Derfor er mye av hensikten med å øve disse kataene å lære gode pusteteknikker. Dyp pust med diafragma (mellomgulvsmuskelen), er den naturlig måten for oss mennesker og andre pattedyr å puste på. I motsetning til overflatisk og rask pusting. Det er en kjensgjerning at riktige pusteteknikker bidrar til en bedre fysisk og psykisk helse. 
«Hvis du mestrer kunsten å puste riktig, har du styrken, visdommen og motet til ti tigre.» – Kinesisk ordtak

 Kanku Dai  観空大

 

Kanku betyr å se mot himmelen utledet fra skrifttegnene Kan 観 (utsikt) og Kū 空 (himmel eller tomrom). Den første bevegelsen i kataen er dannelsen av en åpning med hendene over hodet hvor man ser mot universet og den stigende solen. Symbolikken er at uansett hvilke problemer man møter, så ser man mot nye muligheter

 

I motsetning til de fleste kata av kinesisk opprinnelse, ble Kanku-dai utviklet i Okinawa. Før den ble endret til Kanku-dai, ble kataen opprinnelig kalt Kusunku og ble oppkalt etter en kinesisk militærrådgiver som kom fra Kina til Okinawa på forespørsel fra Okinawas konge. Kusunku bodde i Okinawa fra 1756-1761. Han var en mester i Kempo, og mens han var i Okinawa demonstrerte han sine kampferdigheter. Legenden sier at han imponerte publikum med den tilsynelatende uanstrengte måten han bekjempet mye større motstandere på

På den tiden var en av Okinawas beste kampsportutøvere Tode Sakugawa (ofte ansett som en av de viktigste personene i karates historie). Tode, som er den gamle betegnelsen for karate, ble gitt til Sakugawa som en tittel som en anerkjennelse for sin dyktighet.  

 

I Kanku-dai finner vi mange sirkulære håndteknikker som, kombinert med kraftige hofterotasjoner, blir et svært effektivt middel for å frigjør seg fra ulike grep i nørkamp. Når vi befinner oss på avstand, involverer Kanku-dai rask posisjonsskifting, mange teknikker og lave defensive stillinger. Det tar ofte sikte på å angripe en motstander med spark, for å de til å senke guarden slik at overkroppen er åpen for oppfølging av slag.

 

Symbolet på Kyokushin Karate er Kanku, som er hentet fra Kanku Dai kata, Sky Gazing-formen. I denne kataen løftes hendene og fingrene møtes for å danne en åpning der himmelen sees gjennom. Topp- og bunnpunktene på Kanku representerer de første fingrene på hver hånd som berører toppen og tomlene som berører bunnen, og symboliserer toppene eller ultimate punktene. De tykke delene på sidene representerer håndleddene, og symboliserer kraft. Midtsirkelen representerer åpningen mellom hendene som himmelen sees gjennom, og symboliserer uendelig dybde. Hele Kanku er omsluttet av en sirkel, som symboliserer kontinuitet og sirkulær handling.

 

Det finnes to versjoner av denne kataen. Kanku Dai og Kanku Sho, men i vår stilart så er det bare den første som ligger inn i pensum.

Seienchin 征遠鎮 

 

Seienchin betyr erobrer og undertrykke over en avstand, eller angripe den opprørske utposten fra skrifttegnene Sei 征, som betyr underkue eller angripe de opprørske, En 遠, som betyr fjernt, og Chin 鎮, som betyr berolige. I det føydale Japan dro Samurai-krigere ofte på ekspedisjoner som varte i mange måneder, og de trengte å opprettholde sin styrke og ånd over lang tid. 

 

Denne kataen er lang og langsom, med mange teknikker utført fra Kiba Dachi. Kataen er fysisk krevende, og en sterk ånd er nødvendig for å holde ut i stedet for å gi opp. Seienchin er en lang og krevende kata å utføre. 

 

Kataen innholder nærkampteknikker som inkluderer både angrep, frigjøring og nedtagning av motstander. Vi har både sakte og eksplosive teknikker. Mange teknikker utføres i lav kiba dachi-stilling, noe som gjør det til en flott kata for å utvikle styrke og stabilitet i underkroppen. Kataen er også populær å benytte i oppvisninger. Mange vil og kjenne igjen en variant av Seienchin i The Karate Kid filmer og Cobra Kai seriene.

 

Kanryo Higaonna, som var en kampsportmester som levde på 1800-tallet, lærte seg denne kataen i løpet av sin tid i Kina og tok den med til Okinawa. 

Garyu  臥竜


Garyu skiller seg ut fra de klassiske Kata ved at den inneholder mange sparketeknikker. Kataen åpner med mawashi geri jodan utført med hvert ben, og deretter tobi mae geri. Senere kommer en mawashi geri som følges opp med en ushiro mawashi geri. I tillegg til høye spark er kataen fysisk krevende blant annet ved at teknikker utføres i en lav Soshin Dachi. Teknikkene til Garyu-kataen samsvarer lite med teknikkene til de klassiske Okinawan-kataer.

Men så er heller ikke Garyu hentet fra tradisjonell okinawansk karate, men ble laget av Oyama og oppkalt etter ett pseudonym som han benyttet. Garyu er den japanske uttalen av skriftegnene 臥龍, og også navnet på landsbyen, Il Loong i Korea hvor Mas Oyama ble født.


Navnet Garyu kan og bety liggende drage, fra skriftegnene Ga 臥 (ligge nedbøyd) og Ryū竜 (drage). I japansk filosofi kalles en stor mann som forblir i berskjedenhet en Garyu. En drage er allmektig, men en liggende drage velger å ikke vise sin makt før den er nødvendig. På samme måte skryter ikke en ekte karateka av eller viser frem sine evner. Han glemmer aldri ydmykhetens sanne dyd. Så når man praktiserer Garyu kata, husk balansen mellom styrke og ydmykhet, akkurat som den liggende dragen.

bottom of page
<